Steinalder:
For 90 år siden fant Anders Nummedal Fosnakulturen, Norges eldste bosetning. En søndag i oktober 1909 var han på tur ved Voldvatnet på Nordlandet. Der kom han over noen flintstykker som han mente måtte være bearbeidet av mennesker. Dette funnet ble starten til oppdagelsen av Fosnakulturen, og den første registrering av at det har bodd mennesker i Norge helt siden steinalderen.
Nummedal fant også spor etter steinaldermennesker ved bl.a. Christies Minde på Kirkelandet, ved Øvrevågens reperbane og på Stortua. 1300 til 1700:
På 1300-tallet begynte folk å flytte fra Frei, Averøy og indre Nordmøre ut til Grip og Veidholmen. Dette var for å få lettere tilgang på fisken som fantes i store mengder utenfor nordmørskysten. Etter hvert ble det utbredt handel mellom fiskerne og handelsfartøyene som gikk mellom Bergen og Trondheim. Fiskerne byttet naturlig nok til seg korn og mel mot fisk. Folketallet økte i fiskeværene, det var gode økonomiske vilkår. Erkebiskopen av Nidaros krevde skatt av handelen mellom handelsfartøyene og værfolket, og det ble en belastning for folket. På 1600-tallet begynte de å flytte inn til kysten og fjordene på Nordmøre. . Nederlenderne hadde begynt å seile og handle på mørekysten i løpet av 1500-tallet. De var interessert i trelast, for de store skogene i Mellomeuropa var allerede for belastet. Dermed ble det oppgangstider for møringene.Trelasthandelen kom i gang i år 1606-07. Det kom også skip fra England, Skottland og Danmark for å kjøpe tømmer. På denne tiden het Kristiansund Fosna, og hadde fått egen tollbod. Dermed hadde vi blitt et administrativt sentrum for all handel på Nordmøre. Bystatus og klippfisk:
Ladestedet Fosna vokste raskt med den økte handelen av trelast, klippfisk og sild. I 1730 søkte byen om kjøpstadsrettigheter, men maktsentrene i Bergen og Trondheim kjempet imot. Det betød økt konkurranse for dem. Særlig stiftsamtmannen i Trondheim, Christian Ulrich von Nissen gjorde alt han kunne for å forhindre en ny by på Vestlandet. I 1741 skrev amtmann Christian Soelgaard et klagebrev til kongen, og allerede 16.april kom kongens svar. Fosna skulle bli by. Von Nissen sendte ikke meldingen videre med det samme, så den gledelige nyheten nådde ikke frem før i slutten av august 1742. En mørk epoke:
Søndag 28.april 1940 er den tristeste og mest dramatiske dagen i Kristiansunds historie. Da startet terrorbombingen av den vakre byen, som generasjoner hadde bygget opp gjennom hardt arbeid og stor kjærlighet. Klokken 7 denne morgenen kom et tysk bombefly over Kirkelandet og laget en stor røykring over byen. De tyske krigsfangene i byen ble hysteriske da de så dødsringen. De visste hva som ville skje. Nyere tid:
I 1999 fremstår Kristiansund som en moderne by hvor aktiviteten i næringslivet er stor. I 1980 ble Vestbase etablert, og optimismen rådet i byen. Nå ble det jobber i oljebransjen! I 1984 ble oljefeltet Draugen oppdaget, og våren etter ble det gjort et nytt stort funn, Heidrun. Høsten 1990 startet Shell byggingen av sitt store drifts- og basebygg på Nordlandet. På helikopterbasen ved Kvernberget flyplass er aktiviteten stadig voksende. Oljearbeidere fraktes til og fra plattformene på Haltenbanken.
Store deler av næringsvirksomheten i Kr.sund er knyttet til sjøen og det den gir oss. Umoe Sterkoder er byens store skipsverft. De store fiskeforedlingsbedriftene er erstattet av oppdrettsnæringen. Byen er også et handelssentrum for nabokommunene, med forretninger langs havna på Kirkelandet og et kjøpesenter på Løkkemyra på Nordlandet. KRIFAST-anlegget har gjort byen "landfast" med resten av Norge. | 
